Trudi Jaeger came to Bergen in 1974, on scholarships from the British Council and the Norwegian Government. She first rented a student room in the Fantoft area. The immediate view outside her window looked upon a mountainside as tall as the block of student flats she lived in. This mountain wall became her first Norwegian motif.

The works from this period, many of them painted in oil and pastel on layout paper, are characteristic of Expressionism. She has experimented with different blends of turpentine, and all the pictures are in A1 format and vertically oriented. Paint covers the paper, except for the upper part – the air and light above the mountain wall. These works are expressive, painted with broad strokes, often with elements of drawing on the surface, such as in Norwegian Diary nr. 4 from 1975 where we see jagged, abstract lines on a large, blue plane. Light emanates from the upper part of the painting, falling down on the right side and onto the lower surface. It is a simple composition with slight nuances in colour and form. In this work the wall is experienced as compact and massive with a nearly insistent closeness. These Fantoft works were all painted on-site, a practice Jaeger has seldom returned to in her later production.

From the text Works on Paper by Dag Sveen

Trudi Jaeger kom til Bergen i 1974, på stipend fra British Council og med Norwegian State Scholarship. Hun fikk studenthybel på Fantoft, høyt oppe og på baksiden i en høyblokk med tett utsyn mot en fjellvegg som var like høy som blokken. Fjellveggen ble hennes første motiv i Norge, og arbeidene er karakteristiske for den ekspresjonisttradisjonen som hun så klart står innenfor. Hun malte en rekke av dem med olje og pastell på layout papir, og alltid med ulike blandinger av terpentin. De er alle i A1-format og vertikalt orienterte, og de fylte hele papiret bortsett fra den øvre delen – luften og lyset over fjellet. Det er ekspressive bilder malt med bred pensel, ofte med elementer av tegning på overflaten, som i Norwegian Diary nr. 4, fra 1975, med taggete og abstrakte linjedragninger på overflaten som kontrast til brede strøk og en stor flate i blått med små nyanser i det blå. Men noe av lyset fra den øvre delen av bildet blir ført nedover mot høyre og inn i flaten helt nede. Bildet er ekstremt enkelt med få nyanseringer i både form og farge. I dette verket opplever hun veggen som kompakt og massiv og med en nesten påtrengende nærhet. Alle ‘hybelbildene’ er malt på stedet, noe som er uvanlig for all hennes senere produksjon, med noen meget få unntak.

Fra teksten Arbeider på papir av Dag Sveen